Bytur og alt som hører med

I sommermånedene er det høytid for byturer, og ikke nødvendigvis begrenset til fredager og lørdager som det eller pleier å være. Nå har jeg vært ute de siste to onsdagene og nå sist uke var det onsdag, pilsing (men ikke gravfylla) på torsdag og bytur på lørdag. Nå skal jeg ikke skryte på meg å være den som er hardest på flasken, mange på jobben min som slår meg her, men tre dager i uken er mer enn vanlig for min egen del i hvertfall.

Onsdagsturene har til nå vært med vekslende hell. Første onsdag var jeg ute med to kollegaer, diddeldaddel og en jente som vi kaller Mona Lisa. Begge disse skulle hjelpe meg i steben etter å få kvinnelig aksept denne kvelden. Og når man har en Henrique Iglesis og i tillegg en kvinnelig wingman, burde resultatet si seg selv. Nå skal ikke resultatet av kvelden skyldes på disse to, fordi gjorde en upåklagelig innsats for å hjelpe meg i jakten på en kvinne. Men når jeg selv ikke klarer å følge opp en slik innsats, men presterer i stedet å tapetsere hele veggen til Peppe’s pizza med spy, da er noe alvorlig galt. Jeg vet ikke hvorfor jeg spydde. Kanskje er kroppen innstilt på å ikke tåle alkohol på en onsdag, eller kan det nok ha noe å si at jeg hadde fått i meg ca 68 kalorier i løpet av dagen og kroppen bare brøt sammen. Men om det er en forklaring, er det ellikevel ikke noen unnskylding. Oppkastet skal holdes inne uansett. Her må jeg bare forresten gi en stor kred til min kollega lombelico som gir regelen et unntak. Når et oppkast er så awesome at du spyr i en vegg med en så utenomjordisk hastighet at spyet rikosjerer av veggen og treffer en forbipasserende…DA er det lov å spy. Men av en eller annen grunn, så fikk jeg nummeret til dama selv etter jeg hadde spydd, så selvtilitten min ble litt reddet allikevel.

Nå sist i forrigårs var det ny heftig bytur på lørdagen. Det ble et lavt bemannet vorspiel hos meg selv, men med to gode drikkekompiser i Jarle og Joachim, kan jeg ikke klage. Spriten hang løst og formen var på topp da vi skulle til byen. Turen skulle først til Hall Toll, men når det er siste dag på Gla’maten, var det ikke så overraskende at køen begynte ved fisketorget. Etter en innstikker på et sted som heter resept, fant jeg fort ut at jeg ikke var den fulleste denne kvelden. En kompis ved kallenavn CT, hadde plutselig lyst å hoppe i sjøen ved oljemuseet og mente det var en veldig god idé. Heldigvis for hans egen del ble han stoppet. Da jeg etter ca 10 minutter fant ut at Resept var et drittsted, gikk turen videre til Sting (nede, vel å merke). Etter å ha gått ca 10 meter fikk jeg min første fiende for kvelden. En skallet 30-åring som trodde han var rik, men man kunne se at han ikke var det, mente at jeg knuste ølen hans. Han gav meg det beste killerblikket han kunne, jeg stirret tilbake og han snudde seg. Alltid kjekt med tøffe folk som allikevel ikke er tøffe. Senere fant jeg ut at Jarle reddet meg fra hans vrede, da han hadde gått opp bak meg og skulle slå meg i bakhodet. Men Jarle sa han hadde feil fyr, og mannen gikk videre, men gav meg blikk resten av kvelden. Etter å ha danset til fete beats, av den beste DJ’en jeg har hørt på lenge på et utested i Stavanger, var pulsen høy og stengetid nærmet seg. Og når en jente i en trang, rød kjole begynner å gni rompa si mot meg, tenker jeg ikke lenge på å stille meg bak henne og legger hendene på hoftene. Da sier mitt fulle jeg til dama noe sånn som dette: “vis meg dine beste moves”. Dette tok hun kanskje ironisk, men da hun snudde seg og beviste (selv med ølbriller) at ansiktet var betydelig verre enn kroppen som nettopp hadde gnidd seg mot min, og i tillegg gjør en dansebevegelse som minnet om en apekatt som var blitt skutt med en tazer-gun, da kjente jeg oppkastet i halsen. Jeg snudde meg raskt og fikk plutselig lyst å ta turen hjem.

Etter litt om og men, bestemte jeg, Joachim og Jarle oss for å spasere hjem istedet for å ta taxi. Turen gikk først innom Storhaug, fordi de ville se om det var ledige sykkeler som kunne “lånes” hjem til Hundvåg. Uten hell på det, gikk turen over bybrua. Vi lurte på om det hadde vært mulig å hoppe fra bybrua uten å dø, og ja, det tror vi er mulig. Med god kroppsbeherskelse og en “spikern’” i verdensklasse, burde det være mulig. Vi har jo også sett det bli gjort opp til flere ganger på Youtube. Spørs allikevel om jeg noen gang kommer til å prøve. Jeg holder meg til de 10 meters klippene på hytta. Joachim fant en sykkel som stod med busstoppet etter brua, og ble overlykkelig. Men da det viste seg at det var en sykkelås på bakre dekk, ble skuffelsen så stor at sykkelen tok en flyvetur ned noen trapper, og setet havnet et helt annet sted. Videre kom vi til Buøy, “The place of the assholes and dummies”. Der traff vi en drita full Tsjekker som pratet…ja tsjekkisk med full aksent.  Ikke så lett å forstå hva ”prychi driisj braviskysk” betyr, mens han sjangler fra fortau til fortau. Til slutt kom vi til Hundvågkrossen, hvor Galeien restaurant ligger. Her har de et skilt hvor det står dagens meny på, og vi fant ut at neste gang skal vi ta med en tusj, og lage vår egen lille meny der, mohahahah!!

Turen endte med et smil for Joachim, som fant en puffet, men allikevel, smått fungerende sykkel som sto ledig ved en container. Dagen etter fant vi ut hvorfor den stod ved en container, kanskje fordi Joachim rant ned en bakke i 80km/t med puffet dekk, var det ikke mye om å gjøre før han trynet med tennene først i asfalten. For meg selv sluttet også kvelden ok. Selv om det ikke ble en varm kvinnekropp ved siden av meg, var det i ettertanke bedre med en halv pizza som nattmat, enn å dele seng med den dansende apen i rød kjole.

Gleder meg allerede til neste lørdag!